Vagusnerven påvirker stress, smerter, fordøyelse og søvn. For mange kan den være en viktig nøkkel til bedre balanse i kroppen. Her går vi nærmere inn på 9 fakta og ting du sannsynligvis ikke visste.
Vagusnerven er en av kroppens viktigste nerver, og spiller en sentral rolle i den beroligende delen av nervesystemet vårt. Likevel er det mange som ikke er klar over hvor stor påvirkning denne nerven faktisk kan ha på både fysisk og mental helse.
Kan dempe inflammasjon og fungere smertedempende
Forskning viser at vagusnerven kan bidra til å dempe inflammasjon (betennelse), redusere smerte og forbedre kroppens evne til å roe seg etter belastning. Samtidig kan lav vagustone være koblet til symptomer som økt muskelspenning, fatigue, søvnproblemer og vedvarende uro. I denne artikkelen fra Jessheim Fysikalske går vi i dybden på hva vagusnerven er, hvordan den fungerer – og ikke minst 9 ting du (sannsynligvis) ikke visste om vagusnerven, basert på moderne forskning.
Godt tips: I denne artikkelen blir du bedre kjent med fakta mange ikke kjenner til om vagusnerven og det parasympatiske nervesystemet. Vi går gjennom 9 av disse her.
Vi også også å minne om at vi tidligere har skrevet en omfattende artikkel om 7 øvelser og tiltak som kan hjelpe deg med å styrke vagusnerven. Les gjerne den etter at du har lest denne.
– Kristine Rindal og Alexander Andorff v/ Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse
Fysioterapeut
I denne artikkelen vil du lære mer om disse 9 faktaene:
Vagusnerven er en aktiv smertedemper
Vagusnerven kan aktivt dempe inflammasjon
Mesteparten av signalene går fra kroppen til hjernen – ikke motsatt
Pusten din er en direkte regulator
Tarm–hjerne-aksen går via vagusnerven
HRV gir innsikt
Vagusnerven er avgjørende for søvn
Kuldeeksponering
Sosial trygghet er biologisk koblet til vagusnerven
Oppsummering
Still spørsmål eller bestill time
Hva er vagusnerven (hjernenerve 10)?
Bildekreditering: ADAM
Vagusnerven (også kjent som kranialnerve 10) er den lengste av hjernenervene og en hovedkomponent i det parasympatiske nervesystemet. Kroppens hovedsystem for hvile, restitusjon og gjenoppbygging.
– Går helt fra hjernestammen og ned til buken
Den starter i hjernestammen og strekker seg ned gjennom halsen og videre til bryst og bukhulen. Underveis avgir den grener til flere vitale organer, inkludert hjertet, lungene og store deler av fordøyelsessystemet. Grunnet dens anatomiske plassering på nakken og siden av halsen har man også dokumentert at fysikalsk behandling mot øvre nakke og halsmusklene (spesielt SCM) kan stimulere vagusnerven (noe vi også har skrevet om i artikkelen som du finner her).
– Et viktig kommunikasjonssystem
En av de mest fascinerende egenskapene ved vagusnerven er at rundt 75–80 % av nervefibrene er afferente (innkommende), det vil si at de sender signaler fra kroppen til hjernen. Dette gjør den til en sentral del av kroppens interne kommunikasjonssystem.
Vagusnervens hovedoppgaver
Her kan du se hovedoppgavene til nervus vagus:
Regulering av hjertefrekvens
Kontroll av pustemønster
Aktivering av fordøyelse
Bidrar i demping av inflammasjon
Bidrar i modulering av smerte
Formidler sanseinntrykk
Påvirkning av emosjoner og stressrespons
Når vi stimulerer vagusnerven får vi sterkere aktivitet i den beroligende delen av nervesystemet (parasympatisk). Dette gjør vagusnerven til en nøkkelkomponent i kroppens evne til å skifte fra belastning til restitusjon. Noe som naturligvis er en nøkkelkomponent ved diagnoser hvor kroppen står fast i «overlevelsesmodus» og beredskapsrespons.
«Vagusnerven er ikke bare en nerve.. den er hovedkomponenten i kroppens evne til å finne tilbake til ro, balanse og trygghet.»
– Alexander Andorff
Hei! Mitt navn er Kristine Rindal og jeg er fysioterapeut ved Vondtklinikkene avdeling Jessheim Fysikalske i Akershus. I likhet med min kollega, kiropraktor Alexander Andorff, har jeg stor interesse innenfor fagfeltene fibromyalgi, revmatisme og usynlig sykdom.
1. Vagusnerven er en aktiv smertedemper – og kan påvirke muskler og bindevev
Studier har vist at nakketraksjon, altså suboccipital dekompresjon, stimulerer vagusnerven.1 | Bildekreditering: iStockPhoto / microgen
Vagusnerven er direkte involvert i kroppens evne til å modulere smerte, blant annet gjennom påvirkning av descenderende smertehemmende baner i hjernestammen. Dette innebærer at den kan bidra til å redusere intensiteten av smertesignaler før de når bevisst nivå.
Kan bidra til å påvirke muskler og fascia
Men det som ofte får mindre oppmerksomhet, er hvordan denne reguleringen også kan påvirke muskelspenninger og bindevevets egenskaper.
Sitter du fast i beredskapsmodus?
Ved lav vagustone, og dermed økt sympatisk aktivering, kan kroppen havne i en mer vedvarende “beredskapstilstand”. Dette er assosiert med økt muskeltonus og redusert evne til å slippe spenninger. Over tid kan dette bidra til det vi ofte beskriver klinisk som bindevevspansring, hvor vevet oppleves strammere og mer smertesensitivt. Dette er beskrevet i detalj i boken «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» skrevet av Alexander Andorff (du kan lese mer om den eller bestille den nedenfor).
Hei! Alexander Andorff her. Etter over 15 år med pasientmøter, foredrag og dypdykk i forskningen, har èn ting blitt veldig tydelig for meg: Bindevevet er et av kroppens mest undervurderte og misforståtte systemer. Det finnes fortsatt for lite forståelse for hvordan bindevevet påvirker alt, fra smerte og bevegelse, til nervesystem og restitusjon.
Denne eBoken (trykket fysisk utgave finnes ogsåher) ble til fordi jeg ønsket å bidra med et faglig forankret om dette livsviktige vevet. Bindevevet som både beskytter og begrenser. Som puster med oss når vi beveger oss, og som kan pansre seg når kroppen lever under intenst stress.
– En usynligtråd som fortjener å bli sett!
Alexander Andorff – her avbildet i en podcast-innspilling i regi av Norsk Fibromyalgiforbund
Forhåpentligvis kan denne publikasjonen bidra til mer forståelse og rettferdig behandling. Jeg tenker da ikke bare på personer med fibromyalgi, men også andre kroniske lidelser som også rammes av bindevevspansring. Tanken er å oppnå mer respekt for hva disse menneskene går gjennom – slik at de skal spille å få føle at kroppens signaler blir avvist som innbilning. I «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» ønsker jeg å forklare hva forskningen viser, men også sette ord på hvordan og hvorfor mange opplever kroppen sin som «konstant anspent», «fastlåst» og «tung», samt hvordan man kan jobbe målrettet for å løsne opp i potensialet sitt.
Dette er en bok for deg som lever med smerter, stivhet eller fatigue. Men også for deg som behandler eller står nær noen som er rammet. For når vi forstår bindevevet, forstår vi mer av hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Og først da kan vi begynne å løse opp – både i vevet og misforståelsene. Du kan lese mer om eller kjøpe eBoken her eller fysisk utgave her. Minner samtidig om at jeg tidligere har gitt ut «60 fakta om fibromyalgi» som finnes både i fysisk bokformat og eBok.
I det dypdykkende arbeidet med boken fant Alexander også at flere studier peker på at autonom ubalanse kan påvirke sirkulasjon, væskedynamikk og interstitiell glideevne i fascien. Faktorer som igjen kan bidra til økt trykk og mekanisk belastning på nociseptorer. Dette gir en viktig kobling: Vagusnerven påvirker ikke bare hvordan smerte oppleves, men også hvordan vevstilstand kan utvikle seg over tid.
Dette betyr i praksis at:
Lav vagustone kan bidra til økt muskelspenning og “vedvarende aktivering”
Bindevev kan bli mindre elastisk og mer smertefølsomt (bindevevspansring)
Økt indre vevstrykk kan overstimulere smertereseptorer
Bedre vagal regulering kan bidra til redusert spenning og bedre vevskvalitet
Dette er særlig relevant ved tilstander som fibromyalgi og kroniske muskelsmerter
Denne helhetlige forståelsen gir et viktig klinisk perspektiv: Når vi jobber med smerter i muskler og bindevev, handler det ikke bare om lokal behandling, men også om hvordan nervesystemet regulerer spenning, sirkulasjon og sensitivitet. Her ønsker vi igjen å trekke oppmerksomheten mot hvordan fysikalsk behandling av øvre nakke, halsmusklene også kan ha en betydelig effekt i forhold til stimulering av vagusnerven – blant annet fordi de deler anatomisk plassering med denne nerven. Bedre funksjon i området kan bidra til:
Normalisering av nervekommunikasjon
Bedre bevegelse og blodtilførsel
Redusert trykk i suboccipitalområdet
“Dette understreker behovet for en helhetlig behandlingsmodell som kombinerer hands on behandling med individuelt tilpassede øvelser og tiltak. En modell som også alltid anerkjenner viktigheten av det parasympatiske nervesystemet.”
– Alexander Andorff
2. Vagusnerven kan aktivt dempe inflammasjon
Vagusnerven er en sentral del av den såkalte kolinerge antiinflammatoriske refleksen, hvor nervesystemet aktivt påvirker immunresponsen.
Hva betyr det?
Gjennom frigjøring av acetylkolin kan vagusnerven hemme produksjonen av pro-inflammatoriske cytokiner som TNF-α. Dette representerer en direkte kobling mellom nervesystem og immunsystem.
Fra et klinisk perspektiv gir dette en viktig forklaring på hvordan langvarig stress og autonom ubalanse kan bidra til vedvarende inflammasjon.
Dette betyr i praksis at:
Vagusnerven kan redusere inflammatoriske signalstoffer
Lav vagustone kan være koblet til økt inflammasjon
Nervesystemet påvirker immunrespons direkte
Regulering kan ha systemiske helsegevinster
Relevans ved kroniske smerter og betennelsestilstander
3. Mesteparten av signalene går fra kroppen til hjernen – ikke motsatt
Kreditering: iStockPhoto / DrAfter123
Vagusnerven fungerer i stor grad som en sensorisk informasjonskanal. Rundt 80 % av fibrene sender signaler fra kroppen til hjernen. Dette er en sentral del av det som kalles interosepsjon– som er kroppens evne til å registrere og tolke indre tilstander. Denne signaleringen påvirker ikke bare fysiologi, men også hvordan vi opplever kroppen og følelsene våre.
Dette innebærer altså at:
Hjernen får kontinuerlig oppdatering fra kroppen
Kroppslige signaler påvirker emosjoner
Dysregulering kan forsterke symptomer
Vagusnerven påvirker kroppslig selvopplevelse
Relevans ved stress, smerte og fatigue
4. Pusten din er en direkte regulator
Dette er en av de mest tilgjengelige måtene å påvirke vagusnerven på. Langsom pust, spesielt med forlenget utpust, kan øke vagal aktivitet. Dette skjer blant annet gjennom respiratorisk sinusarytmi, hvor hjertefrekvensen følger pustens rytme. I den andre artikkelen vår gir vi også konkrete eksempler på enkle og gode pusteøvelser.
Dette betyr i praksis at:
Pust påvirker nervesystemet direkte
Langsom pust kan øke vagustonen
Kan bidra til smertedemping
Effektivt ved stress og uro
Enkelt verktøy med dokumentert effekt
5. Tarm–hjerne-aksen går via vagusnerven
Kreditering: iStockPhoto / ttsz
Vagusnerven er en hovedvei for kommunikasjon mellom tarm og hjerne. Studier viser at tarmbakterier kan påvirke hjernens funksjon via vagale signaler. Dette gir en biologisk forklaring på hvordan fordøyelse og mental helse kan henge tett sammen.
Hva betyr det da?
Tarm og hjerne er tett koblet sammen
Mikrobiota kan påvirke humør
Vagusnerven er en nøkkel i denne kommunikasjonen
Fordøyelsesplager kan påvirke nervesystemet
Relevans ved IBS og stress
6. HRV gir innsikt i kroppens reguleringsevne
Hjertevariabilitet (HRV) reflekterer samspillet mellom det sympatiske og parasympatiske nervesystemet, særlig vagusnerven. Høy HRV er assosiert med bedre tilpasningsevne og regulering.
Dette betyr at:
HRV gir innsikt i autonom balanse
Høy HRV = bedre regulering
Lav HRV = økt totalbelastning / ubalanse
Kan brukes i klinisk oppfølging
Relevant ved stress og smerte
7. Vagusnerven er avgjørende for søvn og restitusjon
Kreditering: iStockPhoto / monkeybusinessimages
Parasympatisk aktivitet er nødvendig for god søvn. Studier viser at lav vagal aktivitet er assosiert med dårligere søvnkvalitet. Dette påvirker kroppens evne til restitusjon.
Dette betyr i praksis at:
Søvn er tett koblet til nervesystemet
Lav vagustone kan gi dårlig søvn
Restitusjon krever parasympatisk aktivitet
Påvirker energi og smerte
Viktig ved fatigue
8. Kuldeeksponering kan aktivere vagusnerven
Kuldeeksponering, særlig i ansiktet, kan aktivere det som kalles dykkerrefleksen (diving reflex). En evolusjonært bevart respons som blant annet fører til redusert hjertefrekvens (bradykardi) og økt parasympatisk aktivitet. Samtidig er det viktig å nyansere: Effekten varierer mellom individer, og responsen påvirkes av både temperatur, eksponeringstid og individuell toleranse.
Starter i trigeminusnerven
Denne refleksen utløses primært via trigeminusnerven (n. trigeminus), men responsen medieres videre gjennom vagusnerven, som bidrar til å senke pulsen og regulere det autonome nervesystemet.
Rask effekt
Det som gjør dette klinisk interessant, er at denne responsen kan trigges relativt raskt. Og dermed fungere som en direkte inngang til å påvirke autonom balanse i akutte situasjoner, som ved stress, angst eller smerteoppbluss.
Sensorisk input kan trigge refleksbaner
Fra et fysiologisk perspektiv viser dette hvordan sensorisk input i form av kulde kan trigge refleksbaner som involverer vagusnerven, og dermed påvirke hele kroppens reguleringstilstand. Dette er også en påminnelse om at vagusnerven ikke bare påvirkes av indre prosesser, men også av ytre stimuli som kan modulere kroppens tilstand i sanntid.
I videoen ovenfor snakker Alexander Andorff om hvordan mange med fibromyalgi, og andre kroniske spenningstilstander, er rammet av kuldesensitivitet. Nettopp derfor er det jo også viktig at vi understreker at kulde ikke egner seg godt for alle. For selv noen kan dette oppleves som en rask “nedbremsing” av kroppen, særlig i situasjoner med høy aktivering – betyr ikke dette at kuldeeksponering passer for alle eller alltid bør brukes ukritisk. Poenget er heller at denne mekanismen illustrerer hvor tett koblet sansesystem, hjernestamme og autonom regulering faktisk er.
For å oppsummere litt om (kontrollert) kuldeeksponsering:
Kulde i ansiktet kan aktivere dykkerrefleksen
Responsen inkluderer økt vagal aktivitet og lavere puls
Kan gi rask nedregulering av nervesystemet
Effekten er individuell og kontekstavhengig
Kan brukes som et supplement i reguleringsstrategier
9. Sosial trygghet er biologisk koblet til vagusnerven
Ifølge polyvagal teori er vagusnerven tett knyttet til sosial tilknytning og trygghet. Dette betyr at relasjoner og omgivelser kan påvirke fysiologisk regulering. Det er samtidig viktig å understreke at denne reguleringen er individuell. Selv om sosial trygghet kan ha en beroligende effekt på nervesystemet, betyr ikke det at alle har samme behov for sosial kontakt eller nærhet.
Forskjellige veier til (sosiale) rom
Noen mennesker opplever tydelig regulering gjennom sosial interaksjon, mens andre i større grad finner ro gjennom alenetid, natur eller rolige omgivelser. Dette handler blant annet om personlighet, tidligere erfaringer og hvordan nervesystemet er “kalibrert” over tid.
Dette betyr i praksis at:
Trygghet påvirker nervesystemet
Sosiale relasjoner har fysiologisk effekt
Stress påvirkes av omgivelser
Reguleringsstrategier kan også være sosiale
Viktig i helhetlig behandling
Oppsummering: 9 fakta om vagusnerven du (kanskje) ikke kjente til
Vagusnerven er en sentral del av kroppens reguleringssystem, og påvirker langt mer enn mange er klar over. Den spiller en viktig rolle i hvordan kroppen håndterer stress, smerte, inflammasjon, søvn og fordøyelse.
Viktig på mange fronter
Gjennom denne artikkelen har vi sett at vagusnerven ikke bare handler om “ro”, men også om kroppens evne til å dempe smerte, regulere immunrespons og tilpasse seg belastning. Samtidig er det tydelig at denne reguleringen er kompleks og individuell – og påvirkes av både fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer.
Svært viktig å kjenne til
En velfungerende vagusnerve kan bidra til bedre balanse i kroppen, mens lav vagustone kan være koblet til økt spenning, smerte og redusert restitusjon. Kort sagt:
Vagusnerven er en nøkkel til kroppens evne til å finne tilbake til balanse… men veien dit er ikke lik for alle.
Har du spørsmål eller vil du bestille time ved Jessheim Fysikalske?
Her ved Jessheim Fysikalske tar vi alle typer av smerter og skader på alvor. For oss er det viktig å oppnå gode og langvarige resultater ved å utrede og finne ut av hva som er best framgangsmåte for akkurat deg.
Du kan bestille time hos oss ved å bruke våre døgnåpne online timebestilling eller ved å ringe oss. Trykk på knappen nedenfor for å se ledige timer hos oss – du kan blant annet bestille time for fysioterapi, fysikalsk behandling, tørrnåling (dry needling), bindevevsmassasje eller terapeutisk laser.
Klikk her for å se en fullstendig oversikt (lenken åpner i et nytt leservindu).
Forskning og kilder
1. Budgell B.S. (2001)Innocuous mechanical stimulation of the neck and alterations in heart-rate variability in healthy young adults. Autonomic Neuroscience Volume 91, Issues 1–2, 13 August 2001, Pages 96-99
2. Clancy J.A. et al. (2014) Non-invasive vagus nerve stimulation in humans reduces sympathetic nerve activity.Brain Stimulation, 7(6), pp.871–877.
3. Porges S.W. (2011) The Polyvagal Theory: Neurophysiological Foundations of Emotions, Attachment, Communication, and Self-regulation. New York: W.W. Norton & Company.
4. Rocha S. et al. (2012) Vagus nerve stimulation modulates the motor cortex excitability in humans.Epilepsy Research, 99(1–2), pp.99–105.
5. Farmer A.D. et al. (2020) Vagus nerve stimulation and its effect on autonomic tone and inflammation: a review of evidence.Autonomic Neuroscience, 224, 102637.
Bilder og kreditering
Kreditering – coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk) / Peter Schreiber Media
Hva er vagusnerven (hjernenerve 10)?
Oslo (Lambertseter)
Legg igjen en kommentar