Plages du med smerter, spenninger og stivhet? Lær hvordan bindevev og fascie påvirker deg – og hvorfor du kan føle deg anspent og vond i kroppen.
Føles kroppen din ut som at den er konstant anspent – uten at du helt forstår hvorfor?
Mange beskriver det som en slags indre “rustning”. En følelse av at hele kroppen er spent, tung og vanskelig å bevege. Som om noe holder dem igjen. For mange kan en del av forklaringen ligge i bindevevet (fascie).
Godt tips: I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan bindevevet kan være en nøkkelfaktor til smertene du føler – og hva du kan gjøre med det.
Vi håper du har nytte av innholdet – og setter stor pris på om du vil bidra til å spre kunnskap om bindevevssykdommer og usynlig sykdom ved å dele artikkelen videre.
– Kristine Rindal og Alexander Andorff v/ Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse
Fysioterapeut
I denne artikkelen vil du lære mer om:
Hva er fascie (bindevev) – og hvorfor er det så viktig?
Hvorfor blir fascien stram og anspent?
Sammenhengen mellom fascie og nervesystemet
Tegn og symptomer på at bindevevet er påvirket
Hva kan du gjøre selv?
Hvordan kan behandling bidra til å redusere spenninger i bindevevet?
Hvorfor er det viktig å se kroppen som en helhet?
Når bør du få plagene dine undersøkt?
Konklusjon og oppsummering
1. Hva er fascie (bindevev) – og hvorfor er det så viktig?
Kreditering: iStockPhoto / EyeEm Mobile GmbH
Fascie er betegnelsen på kroppens sammenhengende bindevevsnettverk som omslutter, støtter og forbinder muskler, ledd, nerver og organer. Tradisjonelt har man delt bindevevet inn i strukturer som sener, ligamenter og fascie, men i nyere forståelse sees dette i større grad som ett kontinuerlig system.
Dette systemet består hovedsakelig av kollagenfibre, elastiske fibre og en grunnsubstans rik på væske. Sammen gir dette fascien både styrke, fleksibilitet og evne til å tilpasse seg belastning.
Bindevevets anatomi
Anatomisk deles fascien ofte inn i:
overfladisk fascie, som ligger under huden
dyp fascie, som omslutter muskler og muskelgrupper
visceral fascie, som omgir indre organer
Disse lagene henger sammen og danner et tredimensjonalt nettverk gjennom hele kroppen.
Bindevevets funksjon
Bindevevet har flere viktige funksjoner. Den bidrar til å overføre kraft mellom muskler, stabilisere ledd og sikre at vev kan gli mot hverandre. I tillegg spiller den en rolle i væsketransport og sirkulasjon.
Et viktig, men ofte oversett aspekt, er at fascien er rikt innervert. Det betyr at den inneholder mange nerveender, inkludert smertereseptorer. Dette gjør at endringer i fascien ikke bare påvirker bevegelse, men også hvordan smerte oppleves. Svært viktig å merke seg – og det var også dette som ble grunnlaget for boken «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» skrevet av Alexander Andorff.
Bidrar til å holde bevegeligheten smidig og god
Når dette systemet fungerer godt, oppleves kroppen ofte som smidig og koordinert. Når det påvirkes, for eksempel ved redusert bevegelighet, økt spenning (bindevevspansring) eller endret væskebalanse, kan det bidra til stivhet, motstand og smerter, ofte på flere steder samtidig.
Hei! Mitt navn er Kristine Rindal og jeg er fysioterapeut ved Vondtklinikkene avdeling Jessheim Fysikalske i Akershus. I likhet med min kollega, kiropraktor Alexander Andorff, har jeg stor interesse innenfor fagfeltene fibromyalgi, bindevevssykdommer, revmatisme og usynlig sykdom.
Her ser jeg, fysioterapeut Kristine Rindal og teamet ved Jessheim Fysikalske, nærmere på hvordan bindevevet kan påvirke smerter i kroppen, sammen med min kollega kiropraktor Alexander Andorff (forfatteren av «60 FAKTA OM FIBROMYALGI» og «FIBROMYALGI OG BINDEVEVETS GÅTE» – du kan lese mer om de bøkene lenger ned i artikkelen). Vi minner også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger i Norge (se oversikt nederst i artikkelen).
Det er sjelden én enkel årsak. Ofte er det summen av flere faktorer over tid som påvirker bindevevet. Både mekanisk, biokjemisk og nevrologisk.
Viktig å huske at dette er et levende og dynamisk vev
Fascien er et levende vev som kontinuerlig tilpasser seg belastning. Når kroppen utsettes for ensidig bruk eller lav bevegelsesvariasjon, kan dette føre til endringer i vevets struktur og egenskaper.
Vanlige bidragsgivende faktorer inkluderer:
stress og vedvarende spenninger
høy sympatisk nerveaktivitet (øker spenninger)
lite variasjon i bevegelse (mye stillesitting)
ensidig eller repetitiv belastning
tidligere skader eller traumer
dårlig søvn og redusert restitusjon
På vevsnivå kan dette blant annet føre til:
redusert hydrering i grunnsubstansen (mindre glidning mellom lagene)
økt tetthet og reorganisering av kollagenfibrene
endret aktivitet i fibroblaster (celler som regulerer bindevevet)
økt mekanisk drag (trekk-krefter) og motstand i vevet
Dette kan gi det vi ofte omtaler som bindevevspansring. En tilstand hvor vevet oppleves strammere, mindre elastisk og mer motstandsdyktig mot bevegelse. Denne tilstanden er omtalt i detalj i boken «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» (som du kan lese mer om litt lenger ned i artikkelen).
Visse bindevevssykdommer er betydelig mer utsatt
Samtidig spiller nervesystemet en viktig rolle. Ved langvarig stress eller belastning kan kroppen opprettholde et høyere grunnspenningsnivå, noe som forsterker denne pansringen ytterligere. Derfor er bindevevspansring også en kjent plage ved kroniske spenningstilstander og flere bindevevssykdommer. Inkludert:
fibromyalgi
Ehlers-Danlos syndrom (EDS)
Sjøgrens syndrom
systemisk lupus erythematosus (SLE)
sklerodermi (systemisk sklerose)
revmatoid artritt (leddgikt)
kroniske nakkespenninger og “nakkepansring”
I utgangspunktet er dette en beskyttelses- og tilpasningsmekanisme. Men når den vedvarer over tid, kan den bidra til økt stivhet, smerte og redusert funksjon. Og, ikke minst, fysiske og strukturelle forandringer. Vi ser også lignende mekanismer ved mer lokale tilstander som påvirker bindevev og fascie, for eksempel:
plantar fascitt (degenerative forandringer i fascien + redusert vevskvalitet)
frossen skulder (kapsulær fibrose + redusert glidning i bindevev)
Derfor har også flere av bindevevssykdommene økt forekomst av mer alvorlige tilfeller av disse to diagnosene. Kanskje kjenner du deg igjen?
Hei! Alexander Andorff her. Etter over 15 år med pasientmøter, foredrag og dypdykk i forskningen, har èn ting blitt veldig tydelig for meg: Bindevevet er et av kroppens mest undervurderte og misforståtte systemer. Det finnes fortsatt for lite forståelse for hvordan bindevevet påvirker alt, fra smerte og bevegelse, til nervesystem og restitusjon.
Denne eBoken (trykket fysisk utgave finnes ogsåher) ble til fordi jeg ønsket å bidra med et faglig forankret om dette livsviktige vevet. Bindevevet som både beskytter og begrenser. Som puster med oss når vi beveger oss, og som kan pansre seg når kroppen lever under intenst stress.
– En usynligtråd som fortjener å bli sett!
Alexander Andorff – her avbildet i en podcast-innspilling i regi av Norsk Fibromyalgiforbund
Forhåpentligvis kan denne publikasjonen bidra til mer forståelse og rettferdig behandling. Jeg tenker da ikke bare på personer med fibromyalgi, men også andre kroniske lidelser som også rammes av bindevevspansring. Tanken er å oppnå mer respekt for hva disse menneskene går gjennom – slik at de skal spille å få føle at kroppens signaler blir avvist som innbilning. I «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» ønsker jeg å forklare hva forskningen viser, men også sette ord på hvordan og hvorfor mange opplever kroppen sin som «konstant anspent», «fastlåst» og «tung», samt hvordan man kan jobbe målrettet for å løsne opp i potensialet sitt.
Dette er en bok for deg som lever med smerter, stivhet eller fatigue. Men også for deg som behandler eller står nær noen som er rammet. For når vi forstår bindevevet, forstår vi mer av hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Og først da kan vi begynne å løse opp – både i vevet og misforståelsene. Du kan lese mer om eller kjøpe eBoken her eller fysisk utgave her. Minner samtidig om at jeg tidligere har gitt ut «60 fakta om fibromyalgi» som finnes både i fysisk bokformat og eBok.
En viktig, men ofte oversett faktor, er koblingen mellom fascie og nervesystemet.
Fascien er tett koblet til kroppens autonome nervesystem, som regulerer balansen mellom aktivering (sympatisk aktivitet) og ro/restitusjon (parasympatisk aktivitet). Dette systemet påvirker blant annet muskelspenning, sirkulasjon og hvordan kroppen håndterer stress.
Vagusnerven er viktig
En sentral del av dette er vagusnerven, som er en hovedkomponent i det parasympatiske nervesystemet. Den spiller en nøkkelrolle i kroppens evne til å roe ned, redusere spenning og støtte restitusjon. Tidligere har vi skrevet en artikkel med 7 konkrete øvelser og tiltak som kan styrke vagusnerven. Der snakker vi også om hvordan fysikalsk nakkebehandling kan øke parasympatisk aktivitet og stimulere vagusnerven.
Stress over tid fører til overaktiv sympatikus
Når stressnivået er høyt over tid, ser man ofte en autonom ubalanse, hvor den sympatiske delen av nervesystemet (kamp/flukt-responsen) dominerer. Dette kan føre til et vedvarende forhøyet spenningsnivå i kroppen.
Dette kan igjen bidra til:
økt muskelspenning
redusert bevegelighet
høyere følsomhet for smerte
dårligere sirkulasjon i vevet
at kroppen bruker lengre tid på å hente seg inn etter belastning
Når aktiviteten i det parasympatiske systemet er redusert, får ikke kroppen i samme grad “skrudd ned” spenningen. Resultatet kan bli at både muskulatur og bindevev forblir i en mer aktivert og anspent tilstand.
For mange betyr dette at kroppen ikke bare føles stiv, men også mer reaktiv og i en konstant beredskap.
4. Tegn og symptomer på at bindevevet er påvirket
Kreditering: iStockPhoto / Staras
Mange opplever flere av disse samtidig:
en følelse av stramhet i hele kroppen
stivhet, spesielt om morgenen eller etter ro
smerter som flytter seg eller varierer i intensitet
ømhet ved trykk i muskulatur og bindevev
redusert bevegelighet uten en tydelig mekanisk forklaring
For mange kan dette oppleves som en kropp som “ikke slipper taket”, selv om man forsøker å bevege seg eller slappe av.
Funksjonelle endringer i fascia
Fra et faglig perspektiv kan dette henge sammen med endringer i bindevevets egenskaper. Redusert glidning mellom fascielag, økt tetthet i kollagenfibrene og økt aktivitet i smertereseptorer kan alle bidra til denne opplevelsen.
Samtidig, som nevnt, spiller nervesystemet en viktig rolle. Når kroppen over tid befinner seg i en mer aktivert tilstand, kan både muskulatur og bindevev opprettholde et høyere spenningsnivå. Dette kan gjøre at selv lettere berøring eller belastning oppleves mer intenst enn det burde. Og husk; dette er ekte signaler – ikke innbilte.
Strukturelle forandringer
Det betyr at symptomene ikke nødvendigvis skyldes én spesifikk struktur, men heller en samlet tilstand hvor både bindevev og muskulatur påvirkes. Over tid kan fascien gjennomgå strukturelle endringer, blant annet ved at vevet blir tettere og mindre ettergivelig. Dette kan innebære en form for “innskrumping” eller forkorting i bindevevet, hvor kollagenfibrene organiseres tettere og glidningen mellom lagene reduseres.
5. Hva kan du gjøre selv?
Det viktigste er ikke å “fikse alt”, men å gradvis gi kroppen bedre forutsetninger. Flere tiltak kan bidra til å påvirke bindevevet positivt:
Små justeringer over tid kan ofte ha større effekt enn harde enkelttiltak. Prøv deg frem – og ta hensyn til individuelle forutsetninger.
6. Hvordan kan behandling bidra til å redusere spenninger i bindevevet?
Tørrnåling (dry needling) kan være en god behandlingsform mot smerter i bindevevet | Kreditering: iStockPhoto / puhimec
Ved plager knyttet til bindevev og fascie ser vi ofte at målrettet fysikalsk behandling kan ha en tydelig effekt på både smerter, funksjon og bevegelighet. Flere behandlingsformer har dokumentert effekt, både alene og i kombinasjon med tilpasset aktivitet.
Bryter opp spenninger og roer nervesystemet
Når bindevevet blir stramt, mindre elastisk og mer smertefølsomt, kan behandling bidra til å påvirke både vevskvalitet, sirkulasjon og hvordan nervesystemet bearbeider smertesignaler fra området.
Ved våre klinikker, inkludert her ved Jessheim Fysikalske, benytter vi behandlingsmetoder som er tilpasset den enkelte pasient og deres symptombilde.
Aktuelle behandlingsformer inkluderer blant annet:
leddmobilisering for å bedre bevegelighet og redusere stivhet i ledd og omkringliggende strukturer
manuelle muskelteknikker for å redusere spenning og bedre funksjon
bindevevsmassasje og myofasciell behandling for å påvirke fascien direkte
tørrnåling (dry needling) for å redusere triggerpunkter og lokal smerte
trykkbølgebehandling for å stimulere sirkulasjon og vevsrespons
Disse behandlingsformene kan bidra til å redusere smerter, bedre bevegelighet og øke toleransen for belastning. I mange tilfeller ser vi også at behandling kan gjøre det lettere å komme i gang med aktivitet og opprettholde progresjon over tid.
Kombinasjonen av riktig behandling og individuell oppfølging er avgjørende for å oppnå gode og varige resultater.
7. Hvorfor er det viktig å se kroppen som en helhet?
Fascien binder sammen hele kroppen. Både fysisk og funksjonelt. Derfor vil sjelden ett område alene være årsaken til plagene.
For eksempel kan:
spenninger i brystkassen påvirke nakken
stram hofte påvirke ryggen
stress påvirke hele kroppens spenningsnivå
Dette er grunnen til at mange opplever smerter flere steder samtidig – og grunnlaget for av våre klinikere ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse alltid understreker viktigheten av å se kroppen i et helhetlig perspektiv.
8. Når bør du få plagene dine undersøkt?
Kreditering: iStockPhoto / miniseries
Ved vedvarende smerter, anspenthet og stivhet kan det være nyttig å få en grundig vurdering og funksjonell undersøkelse. Særlig dersom plagene påvirker hverdagen. Det kan være lurt å oppsøke hjelp dersom du opplever:
langvarig stivhet eller smerter
redusert bevegelighet
symptomer som kommer og går
en kropp som føles konstant anspent
Tidlig oppfølging kan gjøre det lettere å forstå hva som skjer – og hva som kan hjelpe. Blant annet gir det deg muligheten til å få konkret veiledning på øvelser og tiltak som kan fungere godt for deg.
9. Konklusjon og oppsummering
Fascien er en viktig, men ofte oversett del av kroppen. Når den påvirkes, kan det gi en følelse av at hele kroppen er anspent, stiv og vond. Selv uten en tydelig enkeltårsak. Ved å forstå hvordan bindevevet fungerer, blir det også lettere å se sammenhenger – og ta grep som gir en bedre hverdag.
Ved våre klinikker i Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse og Jessheim Fysikalske jobber vi daglig med slike problemstillinger. Gjennom en grundig vurdering av både bevegelse, spenningstilstand og belastningsmønster tilpasser vi behandlingen til den enkelte.
Målet er ikke bare å redusere smerter, men å bedre funksjon, øke bevegelighet og gi kroppen bedre forutsetninger for å håndtere belastning over tid.
Mange opplever at en slik helhetlig tilnærming kan bidra til en mer stabil og forutsigbar hverdag.
Har du spørsmål eller vil du bestille time ved Jessheim Fysikalske?
Her ved Jessheim Fysikalske tar vi alle typer av smerter og skader på alvor. For oss er det viktig å oppnå gode og langvarige resultater ved å utrede og finne ut av hva som er best framgangsmåte for akkurat deg.
Du kan bestille time hos oss ved å bruke våre døgnåpne online timebestilling eller ved å ringe oss. Trykk på knappen nedenfor for å se ledige timer hos oss – du kan blant annet bestille time for fysioterapi, fysikalsk behandling, tørrnåling (dry needling), bindevevsmassasje eller terapeutisk laser.
1. Hva er fascie (bindevev) – og hvorfor er det så viktig?
Oslo (Lambertseter)
Legg igjen en kommentar