Fibromyalgi og Vagusnerven: Dette bør du vite (stor guide)

Her ser vi nærmere på fibromyalgi og vagusnerven. Visste du at vagusnerven er den viktigste delen av det parasympatiske nervesystemet? Altså den delen av nervesystemet som roer ned kropp og sinn?

Mange med fibromyalgi beskriver følelsen av å leve i en kropp som alltid er på vakt. Litt som om den ikke finner hvile selv når alt ligger til rette for det. Søvnen gir ikke energi, musklene slipper ikke taket, og hjernen føles som den aldri får puste ut.

– Også involvering av det autonome nervesystemet

Forskning de siste årene har vist oss at diagnosen er langt mer kompleks enn det man trodde bare noen år tilbake. Man mener nemlig at i tillegg til involvering av muskler og bindevev, så er det også sterk involvering av det vi kaller kroppens eget “kontrollsystem”. Faglig kjent som det autonome nervesystemet – og særlig med involvering i en svært viktig parasympatisk nerve som heter vagusnerven.

– Hjelper deg med å roe ned kroppen

Denne nerven fungerer som kroppens bremsepedal. Når den fungerer optimalt, hjelper den oss å roe ned, fordøye og restituere (også kjent som rest and digest). Når den er underaktiv, kan kroppen bli stående fast i alarmberedskap, og det kan bidra til økt smertefølsomhet, stress og utmattelse. Studier har vist at mange fibromyalgi har underaktivitet i nettopp vagusnerven.

Godt tips: I denne artikkelen blir du bedre kjent med relasjonen mellom fibromyalgi og vagusnerven. Men vi hjelper deg også med å forstå bedre av hvordan du selv kan stimulere vagusnerven selv, samt hvordan særlig fysikalsk behandling av nakken kan gi signifikante og positive resultater.

Vi håper du har nytte av den – og at du også hjelper oss med kunnskapsformidlingen rundt det som er verdens mest kompliserte smertesyndrom – ved å like innlegget og dele den videre i sosiale medier hvis du vil.

– Kristine Rindal og Alexander Andorff v/ Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

I denne artikkelen vil du lære mer om dette:

Hva er vagusnerven?
Lav vagustone
Vagusnerven og fibromyalgi – en sårbar kobling
Stimulering av vagusnerven
Fysikalsk behandling for vagusnerven
Oppsummering
Still spørsmål eller bestill time

1. Hva er vagusnerven?

Vagusnerven, også kalt den vandrende nerven, er den tiende hjernenerve (kranialnerve X). Den strekker seg som et omfattende nettverk fra hjernestammen og ned gjennom nakken, til brystet og videre til magen. Underveis kommuniserer den med hjertet, lungene, tarmen, milten og flere andre organer.

– En del av det beroligende nervesystemet

Anatomisk er den en del av det parasympatiske nervesystemet. Altså den delen av nervesystemet som aktiveres når kroppen skal hvile, fordøye, puste rolig og hente seg inn. Der det sympatiske systemet utløser “fight or flight” (stressende), står vagusnerven for “rest and digest” (beroligende).

– Kommunikasjon mellom hjerne og kroppen

Du kan se på vagusnerven som en to-veis kommunikasjonslinje mellom hjernen og kroppen. Rundt 80 % av signalene går faktisk fra kroppen til hjernen. Ikke motsatt. Det betyr at kroppen din kontinuerlig sender informasjon om hvordan du har det, og at hjernen responderer deretter. Når signalene fra vagusnerven er svake eller forstyrret, kan hjernen tro at kroppen fortsatt er i fare. Selv når den ikke er det.

«Det er viktig å anerkjenne hvor viktig vagusnerven er for personer med fibromyalgi, men også for andre diagnoser, slik som personer med ME, CFS og IBS.»

Hei! Mitt navn er Kristine Rindal og jeg er fysioterapeut ved Vondtklinikkene avdeling Jessheim Fysikalske i Akershus. I likhet med min kollega, kiropraktor Alexander Andorff, har jeg stor interesse innenfor fagfeltene fibromyalgi, revmatisme og usynlig sykdom.

Her ser jeg, fysioterapeut Kristine Rindal, nærmere på relasjonen mellom funksjon i fibromyalgi og vagusnerven, sammen med min kollega kiropraktor Alexander Andorff (forfatteren av «60 FAKTA OM FIBROMYALGI»)

BESTILL TIME (SE LEDIGE TIDSPUNKTER)

ELLER RING OSS PÅ 64809870

2. Lav vagustone

Hos mange personer med fibromyalgi finner man tegn på lav vagustonus, altså redusert aktivitet i vagusnerven. Dette kan måles blant annet gjennom hjerterytmevariabilitet (HRV), som er en indikator på balansen mellom stress og ro i kroppen. Lav HRV henger sammen med økt sympatisk aktivering, høyere stressnivå og lavere evne til å roe seg ned etter belastning.

– Redusert evne til å slå av alarmberedskapen

Når vagusnerven ikke fungerer optimalt, mister kroppen evnen til å “slå av alarmen”. Resultatet kan bli et kronisk overaktivt nervesystem, der stresshormoner og spenningssignaler blir stående påslått, ofte lenge etter at belastningen egentlig er over.

– Kan gi oss mange svar

Dette kan forklare hvorfor mange med fibromyalgi opplever både muskelsmerter, søvnvansker, økt smertefølsomhet, hodepine, fordøyelsesplager og uregelmessig puls. Det hele kan henge sammen via nervesystemet.

“Fibromyalgia (FM) syndrome is a common illness characterized by chronic widespread pain, sleep problems, fatigue, and cognitive difficulties. Dysfunctional neurotransmitter systems that influence the body’s endogenous stress response systems are thought to underlie many of the major FM-related symptoms.”

– Martins et al ¹

Teksten ovenfor er hentet fra studien «The role of the vagus nerve in fibromyalgia syndrome«. Her viser de altså til mistanken om at nettopp nervesystem som påvirker kroppens stress-responser kan være underliggende i forhold til mange av de karakteristiske symptomene assosiert med fibromyalgi.

3. Vagusnerven og fibromyalgi – en sårbar kobling

Fibromyalgi handler ikke bare om smerte i muskler, bindevev og ledd. Det handler også om hvordan hjernen og nervesystemet tolker og forsterker signaler fra kroppen. Når vagusnerven er underaktiv, kan terskelen for smerte senkes, og hjernen tolker ufarlige signaler som truende. Kroppen forblir fanget i en form for “indre alarmberedskap”.

– Nei, det betyr ikke at det «bare sitter i hodet«

Dette betyr ikke at smerten sitter “i hodet”. Tvert imot. Den sitter i et system som er overbelastet og feilkalibrert. Ved å stimulere vagusnerven og styrke det parasympatiske systemet, kan man bidra til å gjenopprette balansen mellom aktivitet og god hvile.

Godt tips: Lær mer om fibromyalgi i denne e-Boken eller fysisk utgave (skrevet av Alexander Andorff)

Hei! Alexander Andorff her. Etter over 15 år med foredrag, møter med pasienter og dypdykk i forskningen, har én ting blitt smertefullt tydelig for meg: Fibromyalgi er en av de mest misforståtte og undervurderte diagnosene vi har. Den manglende kunnskapen fører ikke bare til mange blir feil behandlet – men til en gjennomgripende mangel på respekt for dem som rammes. Denne eBoken (trykket fysisk utgave er også tilgjengelig via samme nettside) ble til fordi altfor mange får høre at “det bare sitter i hodet”. Altfor mange møter nedlatende blikk, også fra helsepersonell. Og altfor mange kvinner – og menn – blir fortalt at det “bare er en kjerringsykdom”. Ja, det finnes faktisk folk som bruker det ordet (for å såre noen som allerede er såret.. ganske utrolig, sant?)!

– En lilla dråpe i havet for mer rettferdig behandling

Alexander Andorff – her avbildet i en podcast-innspilling i regi av Norsk Fibromyalgiforbund

Dette er en lilla dråpe i havet – men forhåpentligvis en dråpe som kan være med på å skape positive ringvirkninger. For en mer rettferdig behandling. For mer respekt. Og for at færre skal føle seg alene i det som kanskje er verdens mest komplekse smertesyndrom.

I “60 fakta om fibromyalgi” ønsker jeg å knuse mytene, rydde opp i misforståelsene – og løfte frem det forskningen faktisk sier. Det er en bok for deg som lever med diagnosen, men også for dine pårørende, venner og behandlere. Kunnskap er kanskje det viktigste verktøyet vi har for å skape forståelse – og endring. Du kan lese mer om eller kjøpe eBoken her eller fysisk utgave her. Jeg håper inderlig at dette er noe du vil sette pris på og som kan løse opp i misforståelser om fibromyalgi – blant allmennheten og helsepersonell.

Hjertelig hilsen, Alexander

Kjøp e-Boken «60 FAKTA OM FIBROMYALGI» her
(DinHelsebutikk.no)

Kjøp FYSISK UTGAVE AV «60 FAKTA OM FIBROMYALGI» her
(DinHelsebutikk.no)

4. Stimulering av vagusnerven

Kreditering: iStockPhoto / Pheelings Media

Vagusnerven kan stimuleres både naturlig, gjennom egenregulering, og klinisk, via målrettede fysikalske behandlingsmetoder. Målet er å øke vagustonus, altså hvor aktiv og responsiv nerven er. Dette kan bidra til lavere puls, bedre søvn, mindre smertefølsomhet og et mer balansert stressnivå.

5 naturlige og egenregulerende metoder

La oss først se litt på selvhjelpsmetodene. Vi har tidligere skrevet en stor og utfyllende artikkel som omtaler dette i mer detalj. Denne heter 7 øvelser som stimulerer vagusnerven.

1. Pusteteknikker

Rolig og bevisst pust er en godt dokumentert måte å aktivere vagusnerven på. Når du puster dypt og langsomt (for eksempel 4 sekunder inn, 6 sekunder ut), stimuleres reseptorer i lungene og hjertet som sender signaler via vagusnerven til hjernen om at kroppen er trygg. Dette kalles ofte for “respiratorisk sinusarytmi”. Små variasjoner i hjerterytmen som oppstår ved pusting. Jo større variasjon, jo sterkere vagustonus. Daglige pusteøvelser på 5–10 minutter kan ha betydelig effekt over tid. Mange melder om forbedret effekt ved utføring på akupressurmatte.

“Når vi puster slik som vist ovenfor simulerer vi slik vi puster når vi er trygge og hviler. Dype innpust fulgt av lange utpust – en pusterytme som også er ganske lik den vi har når vi sover.

Vi lurer altså hjernen litt til å imitere et beroligende miljø, og på den måten senke variasjonen i hjerterytmen og vagustonen.”

– Alexander Andorff

2. Kaldtvannseksponering

Kortvarig eksponering for kaldt vann, særlig i ansikt og nakke, aktiverer det som kalles dykkerrefleksen – en vagusdrevet refleks som senker puls og stimulerer ro-responsen. Kalde dusjer, ansiktsvask med kaldt vann eller korte bad i kaldt vann kan derfor ha en reell fysiologisk effekt. Det handler ikke om ekstrem kulde, men om kort og kontrollert stimulering. Her er det dog viktig å nevne at mange med fibromyalgi har kuldesensitivitet, og at de derfor må ta hensyn til dette.

3. Lyd, sang og vibrasjon

Vagusnerven passerer gjennom halsregionen, nær stemmebånd og svelg. Lyder som skaper vibrasjon i dette området, som nynning, sang, chanting eller dyp humming, stimulerer nerven mekanisk. Derfor kan mange oppleve en beroligende effekt av å synge, bruke stemmetrening eller puste med lyd.

4. Mindfulness, yoga og meditasjon

Kreditering: iStockPhoto / Prostock Studio

Mindfulness og rolig bevegelse hjelper kroppen å flytte fokus fra det sympatiske til det parasympatiske systemet. Tilpasset yoga og meditasjon over tid kan øke hjerterytmevariabilitet og vagustonus, samtidig som det reduserer stresshormoner som kortisol.

5. Kroppens rytme og vagale reseptorer

Berøring og trykk: Lett berøring, massasje eller egenmassasje utløser oksytocin og aktiverer vagale reseptorer i huden.
Rytmisk aktivitet: Gange, rolig dans eller svømming i jevnt tempo synkroniserer pust og puls, og fremmer parasympatisk aktivitet.
Fordøyelsesfremmende vaner: Vagusnerven påvirker tarmens motilitet og fordøyelse. Rolige måltider, god tygging og nok hvile etter mat kan faktisk bidra til å “trene” vagusnerven.

Her har vi altså gått gjennom en rekke tiltak du kan prøve deg på selv. Vi håper du har nytte av dem, og minner samtidig om at vi har lenket til en enda mer utfyllende guide på bunnen av denne artikkelen.

5. Fysikalsk behandling for vagusnerven

Innen moderne fysikalsk behandling ser man i økende grad viktigheten av å roe ned nervesystemet. Teknikker som terapeutisk laser, nakketraksjon, lett manuell behandling, bindevevsmobilisering, nakkebehandling og avspenningsterapi kan ha vagusstimulerende effekt.

– Særlig viktig med øvre nakke og halsmusklene

Dette gjelder spesielt behandling av områdene lenket til øvre nakke (C0–C2), musklene i bakhodet (suboccipitalis) og halsmusklene. Et område med tette forbindelser til hjernestammen og nucleus tractus solitarius, som mottar signaler fra både vagusnerven og nakken. Ved å løsne spenninger og gi bedre bevegelighet her, kan man påvirke de parasympatiske signalbanene.

– Hvorfor er halsmusklene så viktige?

Vagusnerven går nedover halsen i det som kalles karotisskjeden, sammen med arteria carotis communis og vena jugularis interna. Rundt denne strukturen finner vi blant annet musculus sternocleidomastoideus (SCM), musculus scalenus anterior/medius, musculus omohyoideus og deler av musculus longus colli. Stramme eller overaktive muskler her, som følge av dårlig holdning, stress eller pustemønster, kan gi økt mekanisk trykk og redusert sirkulasjon i området. Dette kan igjen påvirke både vagusnerven og blodstrømmen i karotissystemet.

– Suboccipital dekompresjon av øvre nakke gir også positiv effekt

Studier har vist at nakketraksjon av øvre nakke, altså suboccipital dekompresjon, stimulerer vagusnerven.1 | Bildekreditering: iStockPhoto / microgen

I hjernestammen ligger altså nucleus tractus solitarius, som mottar signaler fra både vagusnerven og sensoriske nerver i nakke og ansikt. Dette er en del av grunnen til at nakkeplager så ofte henger sammen med både hodepine, svimmelhet og stressreaksjoner. Når nakken er spent, eller når muskler og ledd i øvre del ikke fungerer optimalt, kan dette skape “støy” i nervesignalene som påvirker vagusnervens balanse. Fysikalsk behandling som reduserer denne spenningen, for eksempel gjennom lett mobilisering, leddjustering, traksjon, terapeutisk laserbehandling eller bindevevsmassasje, kan øke vagustonen og dermed bidra til å stabilisere nervekommunikasjonen.

Leddmobilisering kan også bidra til å forbedre nakkekurvaturen

Omfattende spenninger i muskler og bindevev kan bidra til at flere med fibromyalgi får en «fremoverlent» nakkestilling som også kan påvirke nakkekurvaturen. Studier har tidligere vist at aktiv leddbehandling og mobilisering kan bidra til å redusere det vi kaller cervikal hypolordose eller cervikal kyfose.²

– Bindevevspansringer er viktige å bryte ned

Bindevevsmassasje inn mot bindevevspansringer i dette området stimulerer også det parasympatiske systemet, og pasienter beskriver ofte en dyp følelse av ro. Her kan særlig intramuskulær stimulering / tørrnåling være veldig effektivt. Noen pasienter beskriver det som om kroppen “slipper taket”.

Viktig å huske på: Mange med fibromyalgi har som kjent høy smertesensitivitet, noe som også må tas hensyn til under behandlingen.

For å senke denne smertesensitiviteten er det ofte effektivt å bruke terapeutisk laser, som er svært skånsom, mot de involverte strukturene vi har referert til i teksten her. Dette vil igjen kunne gjøre at man gradvis kan bruke flere fysikalske behandlingsteknikker sammen – grunnet at smertesensitiviteten senkes – for optimal effekt.

– Kristine Rindal og Alexander Andorff v/ Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

6. Oppsummering

Vagusnerven er kanskje en av de mest undervurderte faktorene i forståelsen av fibromyalgi. Den representerer forbindelsen mellom det vi føler og det kroppen gjør – mellom stress og smerte, mellom uro og ro. Hos personer med fibromyalgi ser man ofte et nervesystem som har vært i alarmberedskap altfor lenge. Å rette fokus mot vagusnerven og det parasympatiske systemet kan derfor være et viktig steg mot bedre livskvalitet. Gjennom målrettet pust, egenomsorg og faglig fysikalsk behandling, særlig i området rundt øvre nakke og halsen, kan man hjelpe kroppen tilbake mot det den egentlig lengter etter: en dypere følelse av ro, trygghet og balanse.

7. Har du spørsmål eller vil du bestille time ved Jessheim Fysikalske?

Her ved Jessheim Fysikalske tar vi alle typer av smerter og skader på alvor. For oss er det viktig å oppnå gode og langvarige resultater ved å utrede og finne ut av hva som er best framgangsmåte for akkurat deg.

Du kan bestille time hos oss ved å bruke våre døgnåpne online timebestilling eller ved å ringe oss. Trykk på knappen nedenfor for å se ledige timer hos oss – du kan blant annet bestille time for fysioterapi, fysikalsk behandling, tørrnåling (dry needling), bindevevsmassasje eller terapeutisk laser.